Sommertips

Sommeren er en deilig tid som byr på mange hyggelige opplevelser for dyr og eiere. Alt tidlig på våren kommer hunkattene i brunst – husk å få hunkatter sterilisert og hankatter kastrert. Da unngår vi alle de triste opplevelsene med uønskete kattunger som kommer inn og må avlives. Det blir også mindre slåsskamper med påfølgende betente bittsår, hvis kattene er steriliserte/kastrerte, og de fleste hankattene vil ha mindre tendens til å streife og bli skadet, hvis de er kastrerte.

Katter som bare holdes innendørs vil også kunne bli våryre og få trang til å puste inn den friske vårluften. Sørg for å holde dører og vinduer så tett lukket at katten ikke kan få hodet ut – da er det risiko for at den faller ut, og kan slå seg hvis den faller fra stor høyde.

Heteslag

Hvert år er det dessverre mange hunder som blir glemt igjen i en varm bil, og får heteslag. Det er en utrolig pinefull tilstand for hunden, og i verste fall kan det være dødelig. Unngå å etterlate hunden i bilen selv for korte perioder, eller sett bilen i skyggen med vinduene på klem – men husk at solen flytter seg!

Symptomer på heteslag er at hunden blir forvirret og slapp, og begynner å puste tungt. Til slutt kan den miste bevisstheten og få kramper. Pulsen blir svært rask og ofte uregelmessig. Behandlingen er å kjøle ned hunden, bruk dusj, eller våte håndklær. Vær obs på at du ikke kjøler ned hunden for mye, mål helst temperaturen i endetarmen og stopp når temperaturen når 39,5, for å unngå at kroppstemperaturen blir for lav. Søk veterinær umiddelbart.

Flått

Flåtten har fått mye oppmerksomhet i media de siste årene, først og fremst fordi den kan overføre bakterien  Borrelia burgdorferi. Risikoen for smitte er egentlig liten, og ikke alle som blir smittet blir syke, men gir den først sykdom, kan det være alvorlig. Symptomene er svært varierende, og inkubasjonstiden kan være lang – opp til flere måneder.

Her i området varer flåttsesongen ca fra februar mars  til oktober. Det viktigste man kan gjøre selv i forhold til flått, er å forebygge angrep hos hund og katt. Det kan gjøres ved forebyggende behandling med påflekkingsvæske som dryppes på huden en gang i måneden. Til hunder finnes også et spesielt halsbånd som er satt inn med flåttmiddel. Alle typer preparater kan i sjeldne tilfeller gi allergiske reaksjoner hos det behandlete dyret. Søk i såfall hjelp hos veterinær. Vær også oppmerksom på at de fleste produktene til hund er giftige for katt.

En del av flåttmidlene vil også beskytte hunden mot sykdommer overført av mygg og sandfluer hvis hunden er med på reiser i utlandet. Ved reiser til Sør-Europa eller andre mer eksotiske steder anbefales å kontakte lokale veterinærer på reisemålet for deres anbefalinger.

Huggorm, veps

Vepse- og biestikk kan gjøre vondt på dyret, men kan også gi allergiske reaksjoner. Hvis hunden hovner opp er det lurt å kontakte veterinær, især hvis hevelsen er i ansiktet eller på halsen, eller hvis hunden blir slapp.

Etter et huggormbitt bør hunden holdes helt i ro, ettersom muskelaktivitet vil kunne bidra til å spre giften raskere rundt i kroppen. Bittstedet skal være helt i fred, ikke legg på is, bandasje, sug ut giften el.l. Veterinær bør kontaktes umiddelbart, også om hunden ikke viser umiddelbare tegn på forgiftning. Effekten av kortison, såkalte huggormtabletter, er omdiskutert. Hvis hunden har fått en forgiftning er annen behandling uansett påkrevd, men tablettene kan utsette symptomene og redusere hundens smerter, som vil gi en bedre tilstand under transport til veterinær. Hunden vil kunne føle seg bedre og ha tendens til å bevege seg mer enn uten tablettene, men skal likevel holdes i ro og veterinær oppsøkes.

Forgiftninger

Hvis du vet at hunden eller katten din har spist noe den ikke burde, kan du kontakte Giftsentralen (telefon 22 59 13 00, åpen hele døgnet), eller veterinær. Symptomer på forgiftninger vil variere etter hva dyret har fått i seg.

Bading/våteksem

Mange hunder liker å bade i sommervarmen. Vær obs på at hos enkelte hunder kan fuktigheten som sitter igjen i pelsen etter badingen føre til hudbetennelse, såkalt våteksem, eller ørebetennelse. Hvis din hund har hatt dette problemet før, er det lurt å være ekstra oppmerksom på å tørke den godt etter bading.

Ferie

Når ferien står for døren,er det viktig at man har tenkt over hva man vil gjøre med kjæledyrene. Skal de være med på ferien, skal de passes av noen som kommer hjem til dere, skal de bo hos andre eller på kennel/pensjonat? Hvert dyr og hver familie har forskjellige behov, så tenk over hva som føles rett for dere. Hvis dyret skal være med på ferie til utlandet gjelder egne regler, se www.mattilsynet.no.

Å reise med kjæledyr

Skal du reise til utlandet med kjæledyr krever dette nøye planlegging og forberedelser i forkant. Det bør alltid vurderes om dyret vil trives under reisen. Lengre turer i bil, båt, på tog eller fly kan være stressende og ubehagelige for dyret ditt.

Planlegg i god tid da forberedelsene for å få papirene i orden kan ta noen uker. Skal du til England gjelder strengere regler enn resten av Europa.

Vi minner om at det er eiers ansvar at alle papirer er i orden ved utenlandsreiser.  Trenger du veiledning og hjelp er vi der – når du trenger oss.

Tidligere har det vært mulig å reise uforpliktet til og fra Sverige med kjæledyr. Men på grunn av at det ble funnet smitte av revens lille bendelorm i Sverige ble reglene endret til at alle hunden skulle behandles av eier selv mot bendelormen. Fra 1. mai 2013 er reglene igjen endret til at samtlige hunder som innføres fra Sverige skal følges av gyldig pass, være id-merket med microchip og behandles med antiparasittmiddel hos veterinær innen 1-5 døgn før innførsel til Norge.  Denne behandlingen skal attesteres i passet.

Det vil ikke lenger være krav om behandling etter innreise i Norge. Dette anbefales likevel dersom hunden har oppholdt seg mye i skog og mark (feks jakthunder). Hundeeiere som reiser hyppig mellom Norge og utlandet kan få gjennomført regelmessig behandling hver måned med maksimum 28 dagers mellomrom. Når dette dokumenteres av veterinær i hundens pass er dette i tråd med regelverket.

Endringene kommer som en følge av at Norge gjennom EØS- avtalen er forpliktet til å gjennomføre forordningen som regulerer transport av kjæledyr mellom EU-Landene.

Målet med en lovpålagt behandling av hunder som innføres fra Sverige er at man ønsker å opprettholde Norge fritt for smitte. Parasitten er ikke skadelig for hunden som kan fungerer som hovedvert, men mennesker kan bli smittet og utvikle sykdommen ekinokokkose. Denne sykdommen er alvorlig og kan i verste fall være livstruende. Parasittens egg klekker i tarmen og de små larvene borrer seg gjennom tarmveggen og transporteres via blodet oftest til leveren hvor de fester seg og danner små cyster. Disse kan så spre seg til andre organer som lunger og hjerne og være vanskelige å fjerne.

Se også mattilsynets nettsider www.mattilsynet.no

Andre land

Regler for vaksinekrav og parasittbehandling varierer fra land til land.  Regler kan også forandres for et land fra et år til et annet. Det bør derfor alltid sjekkes gjeldende regler det året man reiser. Ta kontakt med veterinærmyndihetene i gjeldende land for informasjon. Kontaktinformasjon finnes på www.mattilsynet.no

Regler for å ta dyr inn til Norge

Enten det gjelder gjenkomst etter ferie eller import av dyr fra utlandet finnes det regler som må følges. Alle kjæledyr må være id-merket og ha gyldig pass. Videre skal det i passet være dokumentert rabiesbeskyttelse og bendelormbehandling.

Rabies

Dyrene kan vaksineres fra 3 mnd alder. Etter nye regler gjeldende fra 01.01.2012 er det tilstrekkelig med en grunnvaksinering.  Hunden eller katten er da klar for reise etter 3 uker. Det kreves ikke lenger blodprøve av dyrene.

Leptospirose

Leptospirose forekommer sjelden i Norge, men er vanlig i Middelhavsområdet. Sykdommen kan være dødelig og kan også smitte til mennesker. Det er større sjangse for at hunden smittes av leptospirose enn av rabies. Det anbefales derfor å vaksinere mot leptospirose ved reise til utland.

Ormebehandling mot revens lille bendelorm (Echinococcus multilocularis)

Hunder må behandles med et godkjent preparat mot bendelorm i avreiselandet innen de siste 1-5 dager før innførsel til Norge. Behandlingen må skje hos veterinær som skal dokumentere dette i passet. Selv på korte helgeturer må denne behandlingen gjennomføres.
Dette kravet bortfaller for katter som innføres til Norge

Spør oss gjerne før du skal ut å reise, så skal vi gi deg den informasjonen du trenger.

Vaksinasjon er viktig for kjæledyret ditt

Vi vaksinerer dyrene for å beskytte dem mot smittsomme sykdommer som det ikke finnes effektiv behandling mot. Vaksinasjon er den viktigste måten til å bidra til å holde et lavt smittepress blant kjæledyrene våre.

Ved vaksinering tilfører man dyrene en ufarlig variant av en mikroorganisme som dyret skal beskyttes mot. Dette gjør at immunforsvaret aktiveres og gjør individet motstandsdyktig mot den aktuelle sykdommen.

Nyfødte valper og kattunger får tilført beskyttende antistoffer fra moren via råmelken de første levedøgnene. Det er derfor viktig at avlstisper følger et årlig vaksinasjonsprogram. Det er bare klinisk friske dyr som skal vaksineres. Det vil hos oss derfor utføres en generell helsekontroll for å vurdere om dyret er i form til å kunne få vaksine. En årlig helsekontroll er også av avgjørende betydning for å oppdage eventuell sykdom tidlig og dermed få mulighet til å sette i gang behandling på et tidlig stadium i sykdomsforløpet.

Hunder og katter har en kortere levetid enn oss mennesker. Det sies at et hundeår tilsvarer 7 menneskeår. Det kan derfor skje store forandringer med kroppen til våre firbente venner i løpet av ett kalenderår.

Dyrene bør skånes for ekstra påkjenninger eller unødig smittepress de første dagene etter vaksinasjon. Det er ikke uvanlig at dyret kan bli noe nedstemt og lettere påkjent den første dagen etter vaksinasjonen. Bivirkninger er sjeldne, men kan opptre som ufarlige lokalreaksjoner på injeksjonsstedet, eller i mer sjeldne tilfeller som en anafylaktisk reaksjon som krever behandling hos veterinær.

Hund

Hunden bør rutinemessig vaksineres mot parvovirus, smittsom leverbetennelse og valpesyke. I tillegg vaksineres hunder mot deler av kennelhostekomplekset. Ved utenlandsopphold vaksineres hunden mot rabies og leptospirose.

Parvovirus

Parvovirus angriper hundens tarmslimhinne. Viruset kan også affisere hjertet, spesielt hos valper. Smitte er vanlig i Norge. En infisert hund skiller ut viruset med avføringen og smitter på den måten andre hunder. De første symptomene er først og fremst oppkast og diaré. Hundens parvovirus kan ikke smitte til mennesker.

Smittsom leverbetennelse

Smittsom leverbetennelse (HCC-Hepatitis Contagiosa Canis) er en alvorlig sykdom. Den skyldes et adenovirus som angriper hundens lever og slimhinner. Smitte spres direkte eller indirekte gjennom kontakt med urin, avføring, spytt og matskåler, men også via hundeeiere. Symptomer på sykdommen er høy feber, økt tørste, rennende øyne og nese samt blødninger fra slimhinnene. Smittsom leverbetennelse forekommer i Norge, men er ikke særlig utbredt takket være et fungerende vaksineprogram. Viruset smitter ikke til mennesker.

Valpesyke

Valpesyke skyldes et paramyxovirus som kan gi stor dødelighet. Valper er mest utsatt, men voksne hunder kan også bli syke. Sykdommen gir noen dager med høy feber og nedsatt appetitt, etterfulgt av oppkast, diaré, rennende øyne og nese, samt hoste. Hunden kan senere få sekundære lidelser som lungebetennelse og øyebetennelse. Enkelte hunder utvikler i tillegg nevrologiske symptomer. Viruset spres med dråpesmitte. Valpesykeviruset kan ikke infisere mennesker.

Kennelhoste

Kennelhoste er en smittsom infeksjon i hundens øvre luftveier og består ofte av to virus; parainfluensavirus og hundens adenovirus type 2, samt en bakterie (Bordetella bronchiseptica). På grunn av ulike agens som årsak til kennelhoste, kan man ikke få en fullstendig vaksine mot sykdommen. Vaksinen som gis i snuten er relativ ny på markedet og har vist seg svært effektiv mot kennelhoste. Virussmitte skjer via infiserte, luftbårne væskedråper fra hunder som hoster. Viruset angriper luftrør og bronkier som blir røde og irriterte og belagt med slim. Symptomer på smittsom kennelhoste er plutselige anfall med kraftig hoste, ofte etterfulgt av brekninger. Eier tror ofte at hunden har satt noe fast i halsen. Feber og nedsatt appetitt kan også forekomme. Som regel forsvinner symptomene etter 1- 2 uker.

Katt

Katter bør rutinemessig vaksineres mot kattepest og katteinfluensa. Ved utenlandsopphold vaksineres katten mot rabies.

Kattepest

Kattepest skyldes et motstandsdyktig parvovirus (felint panleukopenivirus FPV) som kan overleve utenfor vertsdyret i årevis. Viruset tåler høye temperaturer, høy pH og de fleste desinfeksjonsmidler. Symptomene på sykdom er feber, sløvhet, nedsatt appetitt, oppkast og diaré. Sykdommen kan være dødelig. Viruset smitter først og fremst via avføring, men også via spytt og urin. Viruset smitter ikke til mennesker.

Katteinfluensa

Betegnelsen katteinfluensa brukes om flere årsaker til infeksjoner i øynene og de øvre luftveiene hos katt. Kattens herpesvirus (felint rhinotrakeittvirus, FRV) er vanlig i kattepopulasjonen. Symptomer på smitte er feber, nedsatt appetitt, rennende nese og øyne, sår i munnslimhinnen og øyebetennelse. Sykdommen kan i enkelte tilfeller være dødelig. Smitte skjer spres ved direkte kontakt og via dråpesmitte. Viruset overlever latent i kroppen og kan bryte ut ved stressituasjoner. Kattens herpes kan ikke smitte til mennesker.

Felint calicivirus er et lite RNA-virus som forårsaker symptomer i de øvre luftveier og i noen tilfeller sår i munnslimhinne og forbigående halting. Smitteveiene er de samme som for herpes.

Clamydia er en bakterie som lever og formerer seg inne i kattens celler. Den spres via såkalte elementær legemer som kan overleve noen døgn i miljøet. Symptomene er hovedsaklig betennelse i øyeslimhinnen, samt rennende øyne og nese. Kattunger rammes hardere enn voksne. Clamydia smitter ved direktekontakt med øyesekret, men også via vagina (ved fødsel) og endetarm. Kattens clamydia kan i unntakstilfeller smitte til mennesker.