Hunder anbefales øyelyst ved 1,4 og 7 års alder.

Veterinær Magne Haaland ble autorisert øyelyser i 1987. Det kreves flere års etterutdanning, samt årlig oppdatert kursvirksomhet for å kunne øyelyse hunder og katter for arvelige øyelidelser. Autorisasjonen må fornyes hvert 3. år.

Ved en øyelysing undersøkes først øyelokk, tårekanalsåpning , regnbuehinne og hornhinne, dvs de ytre segmentene av øyet.  Deretter dryppes det dråper inn på øyet som får pupillen til å utvide seg i løpet av 20 minutter.  Ved hjelp av spesialinstrumenter får øyelyser muligheten til å undersøke linsen, netthinnen og synsnerven i øyet.

I linsen kan det oppdages tidlige forandringer i form av fortetninger, også kalt grå stær (katarakt), på netthinnen er det sykdommer som progressiv retinal atrofi (PRA), retinal dysplasi (RD) og andre retinopatier som beskrives.

Collie eye anomali (CEA) betegner lidelser som opptrer primært hos collie og shetland sheepdog.

Anbefalt øyelysningsrutine (fra autoriserte attestutstedere for arvelige øyesydommer i Norge, revidert i 2018)

Hunden må være id-merket og eier må ha med registreringsbevis og tidligere øyeattester.

Resultatet av øyelysingen registreres elektronisk på Dogweb, NKK. Dette blir gjort samme dag undersøkelsen finner sted. Eier får vite resultatet med det samme. En øyeattest er gyldig i 1 år.

Gonioskopi

På enkelte raser som for eksempel Samojed og Engelsk springer spaniel er det krav om undersøkelse av iridovcornealvinkelen.  Dette er vinkelen mellom regnbuehinnen og hornhinnen, hvor væske dreneres fra øyet. Denne undersøkelsen kalles gonioskopi , og kan gjøres samtidig med en ordinær øyelysing. Også her kreves det spesialinstrumenter.  Gonioskopi vil kunne avdekke om hunden er disponert for grønn stær (glaukom).

Gonioskopi anbefales hvert 3. år , eller ved 1, 4 og 7 års alder,